Noen ønsker å ha med et lite vers eller en linje med noen få ord i dødsannonsen. Det kan være egne ord eller noe fra et dikt. Her er noen forslag på vers som kan brukes:

Fra ditt liv så lett vi finner, gode, rike vakre minner.

Høyt elsket. Dypt savnet.

Du vil for alltid være i våre hjerter.

Din omsorg og styrke vil aldri bli glemt.
I kjærlighet har vi deg i hjertet vårt gjemt.

Ditt varme sinn, ditt lyse smil,
det alltid for oss skinne vil.

Du eide latter og gode smil,
en omsorg sterk og uten tvil.
Ditt livsverk vil aldri falle,
din styrke samlet oss alle.

Så kom kvelden og siste timen. Livets vei til ende var.
Takk for alle gode stunder, Takk for alt du for oss var.

Ditt hjerte som slo så varmt for oss alle,
og dine øyne som våket og strålte så ømt,
har stanset og sloknet til sorg for oss alle,
men hva du har gjort skal aldri bli glemt.

To flittige hender har lagt seg til ro.
Du var for oss alle så kjærlig og god.

Takk for all kjærlighet og godhet.

Høyt var du elsket.
Dypt blir du savnet.

Jeg finner nok frem.
Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i har gått foran
og kvistet løype. De var
skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok frem. - Kolbein Falkeide

Enten vi lever eller dør,
hører vi Herren til.
Rom 14,8.

Vinden har sin sti å vandre
bølgen har sin vei å gå.
Vår og sommer, høst og vinter
skifter i det minste strå.
Gledens tid og sorgens time
har sin bolig i hvert sinn.
Lovet være han som åpnet
første le og siste grind.
- Einar Skjæraasen

Ord forteller så lite
tomheten er så stor.
En vanskelig verden skal vite,
du satte så dype spor.
Livet er tungt å bære,
vi mennesker er så små,
noen er større enn andre,
blant dem vil du alltid stå.

Nå lukker vi deg i våre hjerter inn
og gjemmer deg innerst inne.
Der skal du fredfullt bo i våre sinn,
som et kjært og dyrebart minne.

To snille øyne er lukket,
et eiegodt hjerte har sluttet å slå.
Takk for gode år og minner,
takk for kjærligheten du lot oss få.

Stille suser trærne rundt hjemmet du elsket
Farvel nikker blomstene du vernet så tro.
Takk, kvitret fuglene du var så glad i.
Mildt hviker vinden, sov i ro.

I sorgen finnes glede for alt du gav,
kjærlighet og omsorg til dem du holdt av.
Klar til å hjelpe og glad i sinnet,
er du vårt aller kjæreste minne.

Husk meg som jeg en gang var,
da foten var rask og tanken klar.

Takk for smil og gode minner
som sol gjennom sorgen de skinner.

Du sovnet så stille da ferden var endt,
men minnene om deg vil aldri bli glemt.

Du var oss så inderlig kjær
derfor så tung å miste.

Borte for alltid men likevel nær
du som var oss så inderlig kjær.
Din kjærlige godhet vil aldri bli glemt,
innerst i hjertet har vi deg gjemt.

En krans vi binder av fagreste ord,
den siste hilsen til deg, kjære mor.
Nå takker vi deg for alt godt her på jord
og fred med ditt minne, du kjære mor.

Et hjerte av godhet har sluttet å slå,
vi unner deg hvile men savner deg så.

Hjertet som banket for andre
for alltid er stilnet av.
To flittige hender er foldet,
som aldri tok men gav.
Stille du gikk gjennom livet,
var trofast, ærlig og snill.
For alt du var for oss alle
vi minnes og takk vil.

I våre hjerter bindes en minnekrans
fylt med kjærlighet og takknemlighet.

Far/mor har rakt ut hånden
mor/far har grepet den.
På den andre siden
møtes de igjen.

Hjemmets sol har nå gått ned.
Takk for alt og hvil i fred.