For noen er det første gang man er i en situasjon hvor man skal ordne med det praktiske knyttet til en gravferd. Andre har mer erfaring fra en slik situasjon.
Ved dødsfall i institusjon kontakter personalet de pårørende og lege. Legen skriver dødsattesten som sendes til politi eller tingretten. Ved dødsfall i hjemmet kontakter familien fastlegen eller legevakt, og det kommer en lege hjem som skriver dødsattesten. Attesten sendes til politi eller skifterett av legen selv eller begravelsesbyrået.
Neste skritt i prosessen er å kontakte et begravelsesbyrå for hjelp, råd og assistanse. Vi gjør da en avtale for hva som skjer videre i forhold til henting av den avdøde, og en samtale med pårørende.
Samtalen tar vi gjerne på vårt kontor, eller hjemme hos en av de som skal være med å planlegge gravferden. Gjennom dette møtet går vi gjennom noen offentlige skjemaer, vi setter opp dødsannonsen sammen, og avtaler det praktiske rundt seremoni med sanger og salmer, programark og blomster.
Vi tar kontakt med kirkevergekontoret for å avtale tidspunkt for begravelsen.
Det kan være godt å møte noen som har erfaring med en situasjon som er ukjent for mange. Ofte er det mange spørsmål og tanker.
Et dødsfall oppleves for de fleste som vondt og vanskelig, og det er mange tanker som strømmer gjennom oss. Av og til vil vi kjenne smerte over det vi ikke fikk sagt eller gjort. Reaksjoner som engstelse, sinne, skyldfølelse, nedtrykthet, lettelse eller likegyldighet er normale reaksjoner.
Vi er vant til det store spennet med følelser som mange pårørende går gjennom i forbindelse med et dødsfall. Det er alltid godt å snakke om det som opptar en når en er i sorg. Selv om kontakt med andre mennesker kan virke som en belastning, vil det være en god hjelp i bearbeidelsen av sorgen og veien videre etterpå.
Erfaring fra sorgarbeid tilsier at mange etterlatte opplever det som betydningsfullt å se den avdøde. Særlig gjelder dette når dødsfallet kom brått og uventet. Selv om det umiddelbart kan føles vanskelig for mange, viser det seg at med assistanse fra sykehuset, venner, familie eller fra byrå, vil mange i ettertid føle det godt å hva vært igjennom dette.
En syning kan avtales med sykehuset/institusjonen hvor avdøde befant seg, eller direkte med oss. Det mest vanlige er å se avdøde liggende i kisten, gjerne med avdødes egne klær. Det kan være naturlig for de pårørende å være med når avdøde skal hentes og legges i kiste. Dette kan være tilfelle både hvis dødsfallet har skjedd hjemme eller på en av institusjonene i vårt distrikt.
Det kan være fint som en symbolhandling å ha med f.eks en blomst, et bilde, et brev eller andre (nedbrytbare) ting som kan legges i kisten. Hvis pårørende ikke er med når avdøde hentes, kan man se den avdøde seinere enten på krematoriet eller på seremonirommet på sykehuset.
Det er mange som spør om barn bør se den avdøde. Det finnes ikke noe enkelt svar på dette. Det er foreldrene som kjenner barna best og kan tenke seg hvordan de vil reagere. Barn tenker gjerne både helt konkret og har god fantasi. Barns opplevelse av virkeligheten er ofte mindre farlig enn fantasien. Det er uansett viktig å forberede barna godt før en syning. Man kan forklare hva den avdøde har på seg, hvordan kista ser ut og hvordan rommet er.
Hvis foreldrene synes det er vanskelig å ta seg av barna på grunn av egen reaksjon på å se den avdøde, kan foreldrene se den avdøde først før barna blir med. Da er det også lettere å forberede barna. Det kan være fint å si til barna at de voksne kan komme til å gråte, og at det ikke er farlig eller uvanlig. Det kan være en fin måte å sammen ta avskjed med den avdøde og er en god forberedelse til begravelsesdagen.
Barn og ungdom reagerer ulikt. Men de fleste reagerer negativt på å bli holdt utenfor. Det er derfor viktig at de får en følelse av å få være med, og at vi tar oss god tid til å snakke med dem. Noen syns det er vanskelig å snakke med barna selv og kan ha god hjelp i andre som kjenner barna godt.
For mange barn er det å se den avdøde en god måte å få ta del i det som foregår. For andre kan det holde å se kista med lokket på. Noen vil syns det er fint å plukke blomster eller velge ut blomster til å legge i eller oppå kista på begravelsesdagen. Noen barn vil gjerne lage en tegning eller et brev til den avdøde. Dette kan de legge i kista eller ta med til seremonien.
Før selve begravelsen er det fint at barnet er godt forberedt på hva som vil skje i begravelsen. Vi kan gjerne hjelpe til med det. Vi har også noen bøker for barn som kan lånes.